Men i likhet med undertegnede har vel de fleste hørt og drømt om utstillingen i Paris i desember, vår egen ”candy-store” når det gjelder presentasjon av flerskrogbåter. Så med kredittkortet fortsatt varmt etter Saint-Malo og Route du Rhum var det bare å kontakte luftens baroner igjen.

For å si det kort – utstillingen er svær. Jeg hadde en dag til disposisjon og rakk ikke mere enn hallen med seilbåter, noe som forsåvidt også var planlagt.

Utvalget av flerskrog var stort fra den minste beach-cat til digre tur-katamaraner. For å ta de største først blir de bare flottere for hvert år. God plass, lyse og fine innvendig med en styling som bærer preg av at her er det kompetente interiørarkitekter som har vært på ferde.

Jeg regner med at de få norske importørene som har satset på slike båter muligens har hatt en til tider heller treg start, men jeg er overbevist om at disse båtene vil bli oftere å se også i våre farvann, spesielt med de hytteprisene vi nå har i sjønære områder. Og at disse båtene er heller dårlige på kryssen ut Drøbaksund tror jeg eventuelle kunder ikke er så veldig opptatte av, de vil ha andre prioriteringer (dessuten ”a gentleman never goes to windward” :-)

Når det gjelder de mindre flerskrogbåtene var utvalget stort og alle de kjente produsentene representert med mange flotte sportskatamaraner. Noen trimaraner var det også, men ikke så veldig mange. Skjønner imidlertid ikke at enkelte produsenter fortsatt ikke har forstått viktigheten av både lengde og volum i sideskrogene.

Når det gjelder forsøk på innovative løsninger vil jeg nevne AsterWind. Her er riggen festet på en Y-formet karbon ”ramme” som kan skli fra side til side, info på http://www.asterwind.com/  Enhver får tenke sitt om dette, men endel ”leamikk” er det. En annen båt som tok endel tid var en 28 ft lekker sportskatamaran, Techni 28, bygget av http://www.technicarbone.com/ Info om denne båten vil komme på internett etter hvert, men den var i karbon og veide snaue 500 kg uten seil (45 kvm stor, 45 kvm drifter, 30 kvm fokk, 120 kvm genaker).

Fikk anledning til en lengre samtale med konstruktøren som hadde erfaring fra bla http://www.sebschmidt.ch/portfolio/racing_multihull/

Jeg spurte hvordan denne båten var i forhold til Decision 35 hvorpå han svarte at denne var mye raskere grunnet skrogdesign. Han forklarte at Decision 35 hadde for mye rocker og grunnet dette ble le skrog ”sugd” dypere ned etter som farten økte inntil den oppnådde sin toppfart på ca 24 knop, denne ville være god for 30+. Den var omtrent helt uten rocker, hadde dynamisk løft i baugen og et ganske flatt lite parti akter. I tillegg hadde skrogene flere små ”steps”

Å høre vedkommende legge ut om skrogfasong var omtrent som å høre vår hjemlige guru for femten år siden stå på klubbmøte og forklare sine teorier i forbindelse med konstruksjon av XOZ, så det er betryggende å se verden kommer etter. Pris? – kunne få den for ca 170 000 Euro uten henger. Dessverre var kamerabatteriet mitt blitt flatt så jeg fikk ikke tatt så mange bilder som jeg ønsket.

Hadde også håpet på å se den nye Dragonfly 35 der , men den blir ikke vist før Dusseldorf i januar.

Som ellers på båtutstillinger treffer man som regel kjente, så også her. Førstemann var Farrier-bygger/seiler Torkil Schei fra Trondheim, like hyggelig som alltid; endel av bildene har jeg fått fra han (ser hans bror Arild står på venteliste Watski Twostar med Minitransat).

Litt senere hørte jeg det ropte Reidar bak meg og der kom Torbjørn Linderson smilende, han var opptatt med å selge mast til Ellen McArthur.

Møtte også en meget hyggelig amerikaner som seilte Farrier F-28R Det viste seg at forhandleren hans var Don Wigston som også er importør av TRT ,og da jeg kunne fortelle at Don hadde vært i Norge og seilt Færdern med Våghals var praten igang.

Hadde planlagt å ta med endel brosjyrer på klubbens januar-møte, men det viser seg at den kvelden sitter jeg på fly til Dusseldorf og ”Boot 2007” -  det er et tøft liv å være pensjonist og utgått på dato, spesielt etter at vedkommende har oppdaget at det forlengst er oppfunnet noe helt genialt som heter kredittkort :-) Og er man bitt så er man bitt og den ”Blaa Recept” jeg har virker fortsatt bare noen korte sommer måneder.

Konklusjon: En messe vel verdt et besøk