I forhold til en kjølbåt er seilhånteringen betraktelig enklere. Man har en stabil, nær horisontal plattform å arbeide på og en broach under spinnaker er f eks et (nesten?) ukjent fenomen. Det er stor forskjell på å arbeide på et fordekket på en kjølbåt og en katamaran. Spesielt for lette båter er hivbevegelsen foran raskere enn på kjølbåter, på den annen side har man mye mindre rulling og krengning. Videre er plassen sideveis betydelig større. Den store bredden gjør også at storseilet kan sjøtes fast også når seilet er langt ute. Dette gir et stabilt storseil på slør og lens og om en ufrivillig jibb skulle finne sted, er konsekvensene små.

Seil

Min personlige mening er at en turbåt skal kunne krysse uten rev i frisk bris, dvs sann vind < 12m/s. Noen flerskrogsbåter har langt mer seil og må håndteres av et årvåkent, trenet mannskap eller reves tidlig. Uansett må en turbåt være enkel å reve, med fall og storseil-rev tilgjengelig fra cockpit. Rullegenoa er et praktfullt seil for turseilas, men bør suppleres med et lite stormseil som enten settes på et eget stag eller "flying". Videre må man være klar over at et rulleseil kan låse seg eller folde seg ut ved uhell, ingen av delene er spesielt hyggelig i drittvær og bør forebygges med alle mulige midler.

Master

I dag benyttes nesten alle kjente (og noen mindre kjente) riggtyper på flerskrogsbåter. Vingmaster benyttes mye på nyere flerskrogsbåter, de gir bedre effektivitet, spesielt på kryssen, men også 2 tamper til å huske på. Alternativt kan masten stå i midtstilling under turseilas. På grunn av båtenes store bredde, benyttes ofte to akterstag, en til hvert skrog eller utrigger.